De to norske dommerne besto kurset og NVBF gratulere begge to!
Her kommer et artig reisebrev fra Ellen Mari, som beskriver en innholdsrik, men noe slitsom tur! ...så er det noen der ute som har lyst til å bli internasjonale dommere i volleyball; les her og se hva som venter en!
"Vi ventet i spenning på om bagasjen vår kom hele veien fram, etter to utenriks- og ett innenriksfly. Det var tidvis løping mellom gater og velvilje blant ansatte som til slutt tillot oss å rekke alle flygninger, som gikk via Amsterdam, Bucuresti og til slutt endte i Cluj i Romania.
Der ventet en høy og ruvende (selvfølgelig en eks-volleyballspiller) på oss, og vi fikk skyss til Zalau som ligger ca 80 km unna Cluj. Sjåføren vår var så stor at han nesten bokstavelig talt satt i baksetet og kjørte, og når vedkommende i tillegg har eks antall timer med utrykningsskjøring bak seg var truen mildt sagt interessant. Han jobbet nemlig for spesialstyrken i politiet i Romania, og denne gutten var ingen sinke i trafikken, til tross for at veien snirklet seg både i kryss og tvers samt opp og ned fjellsiden. Å svinge litt til siden for både sau, hestekjerre og ustødige rumenere på sykkel var også en del av denne ekstremsporten.
Ankomst hotellet søndag kveld var hyggelig, vi var de siste til å ankomme så alle ventet på oss i resepsjonen. Der var det språktest på gang, så det var bare å finne fram engelsken umiddelbart. Da alle var gjennom testen fikk vi servert mat på Restaurant Monaco, som var vertskap for lunsj og middag alle dager vi oppholdt oss der. Litt skepsis til ny mat er det alltids, men der hadde vi ikke noe å klage på. Vi ble servert hel fantastisk mat alle dager, med hyggelige servitører og en liten snaps ”på huset” hver kveld.
Dag 1 startet med teori og en aldri så liten test om hvilke kunnskaper vi hadde med oss til kurset. Vi var 18 deltakere, 2 gutter fra Malaysia ikke hadde dukket opp. Noen telefonrunder senere gjorde det klart at det ville komme en deltaker fra Slovenia kjørende, og kurset ble da satt med 19 deltakere fra hele Europa, herunder Iran, Irak, Luxemburg, Nederland, Ungarn, Bulgaria, Romania, Tyskland, Slovenia, Slovakia, Island og Norge. Kurset ble holdt av intruktørene Guyla Radi og Jean-Claude Baccus.
Dag 2 var også en teoridag, med en aldri så liten test denne dagen også. Kvelden denne dagen og kvelden i forveien ble brukt til å lese litt regler/casebook/guidelines, da vi så at programmet de neste dagene ville bli intensivt. De første to dagene hadde vi teori fra kl 09 – 18, med påfølgende middag kl 20.
Onsdag til søndag startet hardkjøret. Hver dag hadde vi oppmøte kl 09, med gjennomgang av gårsdagens kamper, før vi dro til hallen og hadde oppgaver der fra 1300 – 2400 hver kveld. Dette var 5 dager hvor alle dommerne hadde 8 ulike oppgaver, fordelt utover etter tur. Vi skulle gjennom 4 oppgaver som linjedommer, scorer, assisterende scorer, andredommer og førstedommer. Alle oppgaver ble utført en gang, så her var det lite rom for forbedring dersom man hadde en dårlig dag. Hallen var iskald, og etter allerede første dag var halvparten av dommergruppen, instruktørene inkludert, forkjølet. Det var ikke anledning til å forlate hallen, kun dersom man skulle spise eller skifte. Strengt regime altså, men veldig lærerikt :) Middag kl 2400 ble en vanlig happening, men det var ingen sure miner av den grunn.
Fredag fikk vi en liten pustepause, da det ble lagt opp til et par lesetimer før lunsj og ny dag i hallen. Lørdag var den store dagen da teorien skulle til pers, 50 spørsmål om regler og casebook. Etter eksamen og lunsj var det på ny en dag i hallen. Søndag hadde vi muntlig eksamen, da fikk vi noen tilfeldige regel- og casebook-spørsmål før den siste dagen i hallen skulle gjennomføres. Søndag fikk vi en litt tidligere avslutning i hallen og middag ble servert kl 22. Noen antydet at man skulle feire litt denne dagen, siden restauranten allerede var dekorert med lys og blomster, men noen ekstra timer med søvn ble for fristende for de aller fleste.
Mandag fikk vi en oppsummering av hva vi kunne forvente oss i framtiden og hvordan prosedyren framover ville være for oss i forhold til å få oppnevninger til internasjonale turneringer. Det ble noen timer i Zalau sentrum før lunsj, og de fleste trakk seg etterpå tilbake til rommene for å slappe av før banketten mandag kveld.
Banketten var en utrolig morsom opplevelse! Det ble en liten formell del, hvor vi fikk utlevert våre attester, før en utrolig flott middag ble servert. Underveis fikk selskapet besøk av to lokale trubadurer, på trekkspill og saksofon, som spilte både kjente og ukjente folketoner. Etter et par glass av den lokale plommevinen var det allsang, selv om de fleste av oss ikke var helt stø i lokale rumenske drikkeviser. Det var dans og jenka i hele lokalet med både politifolk, instruktører og servitører. Etter stengetid fortsatte festen utover nattetimene i hotellets bar.
Tirsdag var hjemreisedag for alle og man angret kanskje litt på gårdagens ekstravaganser når man satt i bil opp den svingete fjellstien av en vei tilbake til Cluj og x-antall flybytter før man var hjemme i egen seng.
Det var to slitne norske deltakere som kom i kontakt med norsk jord sent tirsdag kveld. Det føltes uendelig lenge siden man startet reisen mot Romania 9 dager tidligere, selv om dagene bare fløy unna.
En slik opplevelse kan bare anbefales til alle som vil få muligheten til det. Å møte dommerkolleger tvers over landegrensene, samt få et så stort faglig påfyll, var utrolig morsomt og lærerikt. Dette må bare oppleves, det kan ikke beskrives i det fulle med ord! Jeg ønsker alle dommerkolleger lykke til med sin karriere. Dette kurset har lenge vært et av mine store mål, nå får framtiden vise hva som venter Geir og meg i den store internasjonale dommerverden!